onsdag 31. januar 2007

Jeg straffet min hustru i dag

Min hustru var respektløs i dag. Hun tok til motmæle da jeg ba henne vaske gulvet bedre. Det er en klassisk situasjon i hjemmet, en som en god kristen leder må ta fatt i øyeblikkelig. Jeg hentet ridepisken min. Susanne, som enhver god hustru hadde forlengst gått til skammelen på soverommet vårt og knelt ned på den. Hun trakk opp skjørtet og blottet bakenden sin da jeg kom inn i rommet. Jeg så på mens hun grep rundt kanten på skammelen, grep så hardt at knokene hvitnet. Blikket var senket og hun ventet ydmykt på avstraffelsen.

"Dette blir bare en mild avstraffelse sa jeg til henne, men hvis det gjentar seg må jeg være streng med deg".

Hun sa ikke noe. Hun vet godt når hun skal tie. Det er beklagelig at hun må bli minnet på dette faktum.

Jeg ga henne det første rappet. Hun rykket til. Jeg ga henne det andre rappet. Tårer spratt fram fra de sammenklemte øynene. Hun begynte å skrike ved det tredje rappet og sluttet å skrike ved det sjette. Jeg stoppet etter det tjuende rappet. Hun forstod at Guds vrede var vel overstått da jeg tok et skritt tilbake. Min hustru falt sammen på skammelen og ble liggende å riste.

Jeg stod der og ventet tålmodig. Herren gir den rettroende uendelig tålmodighet og visdom.

Det gikk et minutt. Da reiste hun seg opp og stilte seg opp foran meg.

"Takk, min husbond", snufset hun. "Jeg er deg evig takknemlig. Takk for at du er tålmodig med meg".

"Jeg gjorde ikke annet enn Guds vilje", sa jeg mykt til henne.

Og så ga jeg henne et strengt blikk.

"Jeg forventer at gulvet vil være rent før middag", sa jeg.

"Det skal bli skinnende rent, husbond", sa hun ivrig og kikket opp på meg med de herlige blå øynene sine. "Jeg elsker deg, Jack. Jeg elsker deg mer enn noen på Jorden".

"Du fortjener sann kjærlighet", sa jeg og nikket nådig. "Skynd deg nå".

Hun neiet og skyndte seg tilbake til stuen for å fortsette arbeidet.

Da jeg vendte tilbake til stuen en time senere og lukten av middagsmaten gjennomsyret huset fant jeg ikke et eneste støvkorn eller skitten flekk.

Susanne hadde nok en gang vist seg som en lydig hustru og hedret Gud på et vidunderlig vis.

Jeg er i sannhet velsignet. Nok en gang er en husbond og hustru sammen i Jesus.

Jack Hansen
Pastor

fredag 19. januar 2007

Kvinnens rette plass

Dagens verden er fylt med problemer og uhygge. Uansett hvor vi snur oss ser vi synd og fordervelse. Det finnes overalt, selv i mer gudfryktige samfunn.

Mange har lenge spurt hvorfor det er slik, hvorfor ondskapen råder. Vi rettroende behøver ikke stille det spørsmålet. Vi vet svaret.

Det er fordi mannen har sviktet pliktene Gud ga han. Han tukter ikke lenger sine barn og sin hustru. I mange år nå har svake menn tillatt kvinnen å entre mannens enemerker, og vi ser det foreferdelige resultatet i dagens verden. Det står i bibelen at Herren skapte kvinnen av mannens trettende ribben, og ga han i oppdrag å herske over henne til evig tid.

Kvinnen skal ikke arbeide utenom i mannens hjem og på hans eiendom. Hun skal tjene mannen og føde hans barn, tjene han på alle de måter han måtte ønske.

En ung pike skal holdes strengt i tukt. Hennes far eller nærmeste foresatte skal avgjøre hvem hennes ektemann skal bli. Når hennes ektemann har smidd henne i sine lenker overtar han ansvaret for henne for resten av livet.

Hustruens plikter er mange. Hun har en ansvarsfull stilling i hjemmet, og skal holde det i hevd slik hennes ektemann forlyder. Det dreier seg om ansvarlig fordeling av pliktene. Hver enkelt av oss bør gjøre det vi gjør best og er skapt til å gjøre.

Gutter og piker skal ikke leke sammen eller ha samkvem utenom familiens måltider og under gudstjenester. Deres roller i skaperverket må defineres fra tidlig alder.

Ingen kvinne kan noengang forkynne Guds ord. Hun er ofte uren, og det eneste som kan redde henne fra evig fortapelse er ektemannens kyndige og kjærlige tukt.

Vi ser så veldig mye elendighet og ugudelighet i verden i dag, men det er håp. Hvis vi på ny vender oss mot Gud og lyder hans bud, og mann og kvinne vender tilbake til rollene Han har bestemt for oss vil vi en dag arve Jorden og Paradiset, slik Han forkynte det for oss i tidenes morgen.

Susanne
Jacks lydige hustru
Sammen i Jesus

Vi er mange

Velkommen til bloggen Herrens Hærskare har skapt. Vi er de som vil bli frelst på den ytterste dag, og den ytterste dag er nær.
Sammen i Jesus.

Jack Hansen
Pastor