onsdag 11. april 2007

En angrende synder

I dag slipper vi til i glede, i vitnesbyrd en ny broder, en angrende synder:

Hei, mitt navn er Fredrik. Jeg var homofil. Jeg levde ut den syndige homofile livsstil og var ganske så stolt i mitt hovmod borte fra Guds åsyn, uten å engang ane at jeg var på vei mot Fortapelsen. Det som reddet meg var at jeg gjennom en rekke tilfeldigheter havnet på et vekkelsesmøte. Jeg hørte Guds ord og Den Hellige Ånd fylte meg, og jeg innså der og da hvilket horribelt og intetsigende liv jeg hadde ført. Etterpå ble alle vi som hadde blitt frelst og helbredet på møtet oppmuntret til å tilstå våre synder og mine kom som en foss. Det var slik en enorm lettelse å få det ut. Jeg var veldig fortvilet da og tvilte veldig på om det i det hele tatt var mulig å bli fri fra det jeg så på som min legning.

Da smilte pastoren til meg og sa det var så absolutt mulig å bli helbredet fra å være homofil. Det var bare den antikristelige propagandaen som feilaktig hevdet noe annet. Virkeligheten var en ganske annen. Han viste til at alle brødre og søstere som hadde gått på omskoleringskursene han hadde ledet hadde blitt fri fra synden, fri fra sine djevelske lyster.

Jeg hadde fortsatt ikke mye tro på det, til tross for hans oppløftende ord. Jeg Tvilte og ga også uttrykk for det. Men han overtalte meg til å prøve, til å legge min skjebne i Guds hender, og jeg gjorde det. Etter fem uker med bønn og underkastelse av Jesu lære ble jeg en ny mann. Jeg innså det tidlig en morgen da jeg følte sterk kjærlighet til en av søstrene ved senteret. Vi giftet oss en uke senere og hun lovet å adlyde og støtte meg i alle våre dager, og etter bryllupet, ved Guds nåde ble min attrå vekket og min hustru var gravid bare noen dager senere, og min sønn ble født senere det året.

Guds nåde og makt hadde helbredet meg, og jeg kunne i himmelsk glede legge min stemme til Herren og Hans hærskare på jorden. Den onde ånden som hadde hatt bolig i meg fra min tidlige ungdom og ledet meg vill er borte, drevet ut av kjærlighet til Gud og skaperverket.

Priset være Herren.


Fredrik
Sammen i Jesus

Husets Herre

Husbond betyr husets herre, og det er hva mannen er, hva Gud har sagt at han skal være. Det finnes ingen tvil her: Gud har talt. Kvinnen skal tie i forsamlinger og i lærespørsmål. Paulus, en av Herrens fremste tjenere har skrevet det i sine hellige tanker.

Kvinnen har ansvaret for å holde huset i stand, og det daglige overoppsynet med barna, men også her har hennes husbond det siste ord. Kvinnens glede i livet er å tjene mannen i ett og alt. Det er derfor Gud skapte henne. Hun har en viktig funksjon i Herrens skaperverk.

Susanne, min elskede hustru forstår dette, pris Herren, selv om hun kan være vanskelig noen ganger og jeg blir tvunget til å tukte henne. Men hun forstår dette også. Hun forstår at ekteskapet er innstiftet av Gud for at mennesket skal kjenne Gud, og at vi alle har våre forhåndsbestemte roller å spille.

Som min elskede så riktig skriver i sitt tidligere innlegg, så svikter de fleste av dagens menn sine roller som ledere og Husets Herre, og det er en av flere grunner til at umoralen hersker i verden, at mennesker flest har vendt seg bort fra Gud.

Vend om, synder. Ellers vil du møte Herrens vrede på den ytterste dag. Kvinnen ønsker å bli ledet, ønsker at mannen skal rettlede og bestemme over henne fordi det er slik Gud har skapt henne. Jeg og de få i Herrens Hærskare lever etter Herrens ord. Jeg sier eder, gå ut i verden og gjør likedan.

Jack
Pastor
Sammen i Jesus

søndag 8. april 2007

Nedkjørt

Hvis du ser på dagens såkalte moderne, frigjorte og frie kvinner og du behøver ikke engang se nærmere på dem, så ser de alle, uten unntak ganske så nedkjørt ut. Når de nærmere seg tretti har de alle rynker og har blitt gamle før tiden.

Vi sanne kristne kvinner får ikke rynker og ser ikke gamle ut før vi rent faktisk blir gamle. Vi har intet behov for å gjøre karriere i mannens verden. Alle guds døtre som jeg har møtt forblir ungdommelige, også lenge etter at de har fått ansvar for en familie.

Karrierekvinner har det ikke godt. Man ser det lett nok, hvis man har øyne å se med. De lider og trenger åpenbart vår hjelp til å innse sin sanne skjebne i livet.

Susanne
Jacks lydige hustru
Sammen i Jesus

onsdag 7. februar 2007

Martin - en vranglærer?

Martin, på sin blog, angriper meg og min husbond og Herrens Hærskare på det styggeste i en post. Han alternerer mellom ord som "humbug" og "sykt" når han skal beskrive vårt virke.

Vi er bibeltro i vår menighet og det faller tydeligvis også han tungt for brystet.

Flere muligheter slå meg når jeg nå prøver å forklare denne nederaktige mannens oppførsel.

En ting er at han har levd en stund i rampelyset, vært nesten enerådende på marken og at han har sett på seg selv som den eneste rette hyrde. Hovmod står for fall, sier jeg, noe Herren selv har uttalt gjentatte ganger. Kanskje mangler han mot til å være Herrens redskap på Jorden og vet det, og han føler skam når han møter Herrens Sanne Hærskare?

Men det mest sannsynlige er at han bare er nok en kjetter som hevder å tale Herrens ord, enda en som har vandret bort fra den smale og sanne sti.

Jeg vil i sannhet be for denne villfarne sjel.

"For la dere ikke lure", sa Herren.

Satan skjuler seg i de mest uskyldige av skall.


Susanne
Jacks lydige hustru
Sammen i Jesus

mandag 5. februar 2007

Homofili er Guds styggedom

Vi har sett en økende grad av ødeleggende seksuell utfoldelse i det moderne samfunnet. Menn ligger ned med menn og kvinner ligger ned med kvinner. Dette er nok et sikkert tegn på at endetiden er nær.

Gud og Hans tjenere og profeter har fordømt denne praksisen i tusener av år, men slik det ofte er, så fortsetter mennesker å motstå Hans vilje. Homofile, hekser og andre seksuelt utagerende udyr utfører vederstyggelige handlinger og dømmer seg selv til evig pine. Det er alle gode kristnes hellige oppgave å fordømme slike enorme synder, og også gjøre vårt beste for at disse synderne, som alle andre, kan bli frelst. Det er mulig. Selv den verste synder kan finne nåde i Guds åsyn. Tidligere homofile har blitt hjulpet gjennom spesielle undervisningsprogrammer, og har stått fram og fordømt sine ugudelige handlinger. Hekser og hedninger, som i uhellige orgier har tilbedt Satan, har offentlig angret sin brøde.

Herren forordnet ved skapelsen at forholdet mellom mann og kvinne skal reguleres ved det hellige ekteskap. Slik hjelper han oss, som den gode far han er til å skape orden ut av kaos, til å holde styr på vår bestialitet og våre hedenske lyster.


For ordens skyld så vil jeg opplyse om at jeg har fått tillatelse av min mann og herre til å uttale meg i dette offentlige rom. Han oppmuntrer meg, som den kjære husbond han er, til å skrive ned mine tanker.

Susanne
Jacks lydige hustru
Sammen i Jesus

søndag 4. februar 2007

Søndag

Det er søndag i dag. Livets evangelium går ut til alle folkeslag, og det er tid for å reflektere og å hedre alle i Herrens Motstandshær på vår jord. Våre Tanker i dag går spesielt til Eric Rudolph som soner to livstidsdommer i menneskenes fengsler for å utføre Guds vilje på Jorden. Vi hedrer også Paul Hill og alle andre som bomber abortklinikker, som utrydder barnemordere, og som på forskjellige måter hindrer barnemord på Guds klode.

Menneskeheten har blitt moralsk korrupt og bare noen få individer kjemper imot den uhyggelige utviklingen. Hver enkelt person kan ikke gjøre stort, men sammen er vi sterke. Som Herodes drepte alle nyfødte for å ramme Herren, så dreper i dag lovforvrengere og deres mordere, legene de små, uskyldige barn som er Herrens glede. Vi kan bare be for deres uskyldige sjeler og ønske alt ondt for disse dødens budbringere som stjeler deres liv.

Herren vil belønne Eric Rudolph, Paul Hill og alle andre som utfører hans vilje, om ikke før, så på Den Ytterste Dag.

Jack Hansen
Pastor
Sammen i Jesus

lørdag 3. februar 2007

Avkristningen

Den vestlige verden er i fritt forfall. Vi ser synd overalt, i hvert øye og hører det fra hver munn. Eller rettere sagt; slik var det tidligere. Det har nå blitt langt verre enn som så. Situasjonen har skremmende hurtig forverret seg. Utallige mennesker på Jorden, også i Norge tilber nå aktivt Satan, og de vil tiltrekke seg Guds vrede, enten nå eller senere. Herren er uendelig tålmodig. Han vil vente med de verste synderne til den Ytterste Dag.

Mange betydelige menn står fram, men de er svake, selv om deres intensjoner er gode, og deres ord faller på steingrunn. Undergangen fortsetter.

Forfallet gir seg mange utslag, altfor mange til å nevne her.

Kvinnen tier ikke lenger i forsamlinger. Dette er Guds forordning fra eldgammel tid og er mannens ansvar å håndheve. De fleste menn gjør ikke lenger sin soleklare plikt og vil bli støtt ut i det ytterste mørke.

Guds Ord blir åpenlyst imøtegått og hånet. I skoler og forsamlingshus forkynnes ikke lenger Herrens vilje, men Satans. Herrens Hærskare blir tvunget under jorden.

Menneskenes lover blir lydt mer enn Guds. Så Hans tro tjenere er tvunget til å skjule seg midlertidig under det som er De Siste Dagers djevelske dagslys.

Fremmede religioner og trosretninger invaderer oss, vederstyggeligheter som Islam og Buddhisme og det som verre er, og som det står skrevet: Bli ikke forledet. De er ikke annet enn Satans tjenere alle som en. De er ulver i fåreklær som vil ødelegge oss hvis vi ikke står opp for vår tro og kjemper imot dem med alt vi er.

Ulven er Satans skapning.

Selv barna blir ledet vill. I et samfunn der de små barn blir myrdet daglig er ikke dette overraskende, men bare enda en horribel konsekvens av de mange gudløse hjerter. Gudsfryktige mennesker kan ikke la skole og samfunn ta seg av barneoppdragelse lenger. Vi har simpelthen ikke noe annet valg enn å ta ekstreme midler i bruk.

Herrens Hærskare har gått under jorden, men som det står skrevet: Herrens menn skal reise seg i mangfold og styrke på den Ytterste Dag. Vi er mange allerede og vi blir flere, i stadig flere land på Guds Jord.

Dagen er nær.
Sammen i Jesus

Jack Hansen
Pastor

onsdag 31. januar 2007

Jeg straffet min hustru i dag

Min hustru var respektløs i dag. Hun tok til motmæle da jeg ba henne vaske gulvet bedre. Det er en klassisk situasjon i hjemmet, en som en god kristen leder må ta fatt i øyeblikkelig. Jeg hentet ridepisken min. Susanne, som enhver god hustru hadde forlengst gått til skammelen på soverommet vårt og knelt ned på den. Hun trakk opp skjørtet og blottet bakenden sin da jeg kom inn i rommet. Jeg så på mens hun grep rundt kanten på skammelen, grep så hardt at knokene hvitnet. Blikket var senket og hun ventet ydmykt på avstraffelsen.

"Dette blir bare en mild avstraffelse sa jeg til henne, men hvis det gjentar seg må jeg være streng med deg".

Hun sa ikke noe. Hun vet godt når hun skal tie. Det er beklagelig at hun må bli minnet på dette faktum.

Jeg ga henne det første rappet. Hun rykket til. Jeg ga henne det andre rappet. Tårer spratt fram fra de sammenklemte øynene. Hun begynte å skrike ved det tredje rappet og sluttet å skrike ved det sjette. Jeg stoppet etter det tjuende rappet. Hun forstod at Guds vrede var vel overstått da jeg tok et skritt tilbake. Min hustru falt sammen på skammelen og ble liggende å riste.

Jeg stod der og ventet tålmodig. Herren gir den rettroende uendelig tålmodighet og visdom.

Det gikk et minutt. Da reiste hun seg opp og stilte seg opp foran meg.

"Takk, min husbond", snufset hun. "Jeg er deg evig takknemlig. Takk for at du er tålmodig med meg".

"Jeg gjorde ikke annet enn Guds vilje", sa jeg mykt til henne.

Og så ga jeg henne et strengt blikk.

"Jeg forventer at gulvet vil være rent før middag", sa jeg.

"Det skal bli skinnende rent, husbond", sa hun ivrig og kikket opp på meg med de herlige blå øynene sine. "Jeg elsker deg, Jack. Jeg elsker deg mer enn noen på Jorden".

"Du fortjener sann kjærlighet", sa jeg og nikket nådig. "Skynd deg nå".

Hun neiet og skyndte seg tilbake til stuen for å fortsette arbeidet.

Da jeg vendte tilbake til stuen en time senere og lukten av middagsmaten gjennomsyret huset fant jeg ikke et eneste støvkorn eller skitten flekk.

Susanne hadde nok en gang vist seg som en lydig hustru og hedret Gud på et vidunderlig vis.

Jeg er i sannhet velsignet. Nok en gang er en husbond og hustru sammen i Jesus.

Jack Hansen
Pastor

fredag 19. januar 2007

Kvinnens rette plass

Dagens verden er fylt med problemer og uhygge. Uansett hvor vi snur oss ser vi synd og fordervelse. Det finnes overalt, selv i mer gudfryktige samfunn.

Mange har lenge spurt hvorfor det er slik, hvorfor ondskapen råder. Vi rettroende behøver ikke stille det spørsmålet. Vi vet svaret.

Det er fordi mannen har sviktet pliktene Gud ga han. Han tukter ikke lenger sine barn og sin hustru. I mange år nå har svake menn tillatt kvinnen å entre mannens enemerker, og vi ser det foreferdelige resultatet i dagens verden. Det står i bibelen at Herren skapte kvinnen av mannens trettende ribben, og ga han i oppdrag å herske over henne til evig tid.

Kvinnen skal ikke arbeide utenom i mannens hjem og på hans eiendom. Hun skal tjene mannen og føde hans barn, tjene han på alle de måter han måtte ønske.

En ung pike skal holdes strengt i tukt. Hennes far eller nærmeste foresatte skal avgjøre hvem hennes ektemann skal bli. Når hennes ektemann har smidd henne i sine lenker overtar han ansvaret for henne for resten av livet.

Hustruens plikter er mange. Hun har en ansvarsfull stilling i hjemmet, og skal holde det i hevd slik hennes ektemann forlyder. Det dreier seg om ansvarlig fordeling av pliktene. Hver enkelt av oss bør gjøre det vi gjør best og er skapt til å gjøre.

Gutter og piker skal ikke leke sammen eller ha samkvem utenom familiens måltider og under gudstjenester. Deres roller i skaperverket må defineres fra tidlig alder.

Ingen kvinne kan noengang forkynne Guds ord. Hun er ofte uren, og det eneste som kan redde henne fra evig fortapelse er ektemannens kyndige og kjærlige tukt.

Vi ser så veldig mye elendighet og ugudelighet i verden i dag, men det er håp. Hvis vi på ny vender oss mot Gud og lyder hans bud, og mann og kvinne vender tilbake til rollene Han har bestemt for oss vil vi en dag arve Jorden og Paradiset, slik Han forkynte det for oss i tidenes morgen.

Susanne
Jacks lydige hustru
Sammen i Jesus

Vi er mange

Velkommen til bloggen Herrens Hærskare har skapt. Vi er de som vil bli frelst på den ytterste dag, og den ytterste dag er nær.
Sammen i Jesus.

Jack Hansen
Pastor